wishtobeindie

Sitter i skrivende stund og oppretter reiseblogg! :)

Helgen var TRIVSEL. Helt sant. Føler meg veldig heldig som har så mange gode venner, og muligheten til å besøke dem med jevne mellomrom. Takk for hus- og hjerterom Ingeborg og Therese, og takk for at du kom deg på toget nedover fra Lillehammer Stine. Jeg koser meg helt villt med dere... og det sier jeg ikke bare for å være grei. ;)

Nå er det avslappende familiehygge i Holmestrand noen dager tenker jeg. La Belle, Barbeint og Stravi får vike for HØY joggebuksefaktor! Det skal bli magisk...

Og hallo du! Det er 4 uker og 5 dager til AVREISE!! Bør kanskje få ut noen visumsøknader nå... ??? Jøss...

Sånn passe spontant lot jeg billetten min til Trondheim fare, og fløy i stedet til Tigerstaden for å lage limonade onsdag kveld. Så sånn ble nå faktisk det.
Det var på høy tid å sjekke ut leiligheten til tre av mine bedre venner, samt ta tak i noen udefinerte ting mens muligheten var der. Det ble jo så klart noen spreke runder med rødvin og Buzz (herlighet, noe så fantastisk underholdende - tap etter tap til tross!) og en tur på byen. "Dattera til Hagen" bidro med god drikke, før vi møtte fotograf Per Heimly på cafè sør, som spanderte cava i store mengder på "Fisk og vilt" (eller "fist og vilt" ifølge vår nye venn). Det var innmari trivelig stemning på tampen av kvelden, og vi kjørte i oss litt pizza før vi vendte nesen hjemover. Stakkars Tess skulle jo opp og på jobb 4 timer senere...

Alt i alt noen flotte dager i Oslo, med nydelig høstvær à la sol og flau vind.

Fredagen dro jeg fra Grønland i god tro, men endte opp meget svett og andpusten i et midtsete(!) på SAS-flighten. Gud som jeg misliker å løpe gjennom flyplasser for å rekke fly, og gud som jeg misliker midtseter... Regnbygene omkring Værnes var i grunn også litt nedtur. Heldigvis hadde jeg bedre ting i vente!

Da jeg omsider hadde fått rumpa mi godt plassert hjemme hos søte, snille Karoline var alle prøvelser glemt, og tankene kretset igjen omkring kveldens sosiale happening. Først ble det litt sjokkis og "Scrubs", deretter satte vi kurs for UKA-teltet i Dødens dal. Kort fortalt: Franz Ferdinand er RAW, og Datarock gjorde en bra oppvarmingsjobb. Det ble en særdeles vellykket kveld, og et sterkt begrenset alkohol-inntak. (Klarte med nød og neppe å få i meg en reperasjonsøl for bøte på skadene fra kvelden i forveien.)
Franz leverte i allefallså det sang, bokstavelig talt, og alle hjerter gleder seg til neste gode konsertopplevelse i T-town!

Nå sitter jeg på jobb igjen (Honningsvåg, as we speak) og dagen i dag har bestått av litt støvsuging, snøfall livbåtøvelse, mye radio og kjeks. Frivakten skal utnyttes, og nå er jeg så inn i hampen klar for en liten time på øynene før middag. Finnmark, here we come... - Joyride! (Snur jo snart må du huske!)


Stay tuned peeps! Peas...(e)

Ja, da er en trivelig helg i Bodø over og jeg må vel kjøre på med en liten oppsummering?

Det har vært kjempegøy å se min kjære venninne Yvonn igjen, da det begynte å bli en stund siden sist. Yvonn er middels spik spenna gær`n, og vi tilbrakte mange dager sammen forrige skoleår i Trondheim. (Mer på Dromedar i Nordre enn i skolebygget mistenkes det.) Det er også dette mennesket jeg skal ut på reise sammen med i slutten av november. Vi glær oss! Fikk noen koselige dager sammen: En rotete symfoni av sprudlevin (superfin), slacking med junk, og diverse. "En gang te!"

Om du vil lære Yvonns natur litt mer å kjenne, kan du alltids sjekke ut denne videoen, fra Y til I - with love!

      
    (Yes sir, we can boogie!)                                       (Verdt å bli kjukk for!)

Jeg fikk også sett masse familie! Det har seg slik at min kjære tante Nina inviterte til premiere på musikalen "Nordaførr" på søndagskvelden, med alt som fulgte med. Jeg må si hun er bra flink den tanta - jeg er kjempestolt av henne. "Førr ei dame!" Det var god oppslutning på familiefronten, og jeg fikk tilbrakt helgen sammen med både broren min, besteforeldre og mamma med samboer. Utrolig hyggelig! Søndagen ble høydepunktet - med både champis, rød løper og tapas på festen. Best av alt var selvfølgelig selskapet. <3


            (Tre generasjoner Bendiksen samlet Nordaførr.)

Soundtrack of the hour...

http://www.youtube.com/watch?v=bIEOZCcaXzE

---

Why?

Denne sangen minner meg om fjorårets vorspiel i leiligheten i Tordenskioldsgate, og to av mine fantastiske roomies Hilde og Wenaas. Den minner meg også om Island-turen min i februar, og sene utekvelder i Reykjavik. Var der jeg hørte sangen første gang, på utestedet B5. (De har forøvrig en stor hestestatue i vinduet, som alle fulle turister og islendinger prøver å ri på. MÅTTE faktisk bare nevne det.) Instant great mood in a box!

"Edru...e det dritings det?"  Nei, Mari, det er overhodet ikke tilfellet.
 
Mandag - App. 1200 P.M:

Tre jenter snubler fnisende inn i en taxi utenfor Rica hotell Bergen. Solbriller dekker de røde øynene, og de ser nogenlunde presentable ut ved første øyekast. Jeg vil herved benytte anledningen til å takke gud for Trio! (Les: Svenske mirakeltabletter halve hurtigrutens besetning knasker som candy for å fjerne bl.a hodepine og andre symptomer på kronisk utmattelse, funker også eksepsjonelt bra dagen derpå.) Takknemlig er jeg også for at våre kjære svensker har en tendens til å dra med seg et helt apotek hver gang de kommer over grensen - dette inkluderer nesten uten unntak Trio i store mengder. Vi bruker de drøyt 20 minuttene i taxi til Flesland på en uhøytidelig oppsummering av nattens gyldne øyeblikk. (Av hensyn til personvern vil mine to svenske medpassasjerer her bli referert til som Mari og Sally, samt at noen detaljer må etterlates til fantasien. Believe me, it`s for the best.)


Kvelden begynte svært lovende, dels fordi vi ikke var så forsinket som vi på forhånd hadde fryktet, og dels fordi nesten alle sammen hadde prestert å samle seg på samme hotell - great succsess. Etter litt dusjing, halvnaken spretting av Champagne og synging forran speilet, var festhumøret i boks.
Det var litt stas å se kollegaene bytte ut uniformen med finstasen! Vips - helt nye mennesker!
På 6. dekk - woops - i 6. Etasje drakk vi oss middels varme i kjakene på guttas rom, før hele gjengen fortsatte ned for en matbit på Fridays. Snowball-effekten viste seg gjeldende, og stadig flere crewmedlemmer dukket opp utover kveldstimene. Stemningen viste uhemmet eksponentiell vekst, der potensen i funksjonen var antall vinflasker vi bestilte! Servitørene begynte å bli temmelig utalmodige, og utnyttet virkelig ikke potensialet i situasjonen - dette  var en gjeng som skulle komme til å bruke mye penger...
Grunnet halvdårlig service ruslet pakket videre til Rick`s, hvor det ble litt oppsplitting av gruppen da alderen spant mellom 19 og 40-something. Majoriteten føyk rett til vannhullet for å drikke. Rumor has it - det var shots involvert.

For å si det pent: Det var dansing, det var posing og det var sjekking. For alle var vi jo utrolig sexy denne kvelden. Ikke bare så vi uimotståelig bra ut, vi var mestere på dansegulvet, og vi hadde (såklart) TONNEVIS med penger. Måtte jo gå som det gikk dette her...

App. 0200.A.M:

En av de mer "profilerte" ansatte blir kastet ut av Rick`s etter heftig munnhuggeri, og vi så ikke noe mer til denne karen resten av kvelden.

Mari ble båret til hotellet fordi hun var ute av stand til å ta i bruk apostlenes hester. Hun mumlet og sprellet så jeg og heisekran #1 holdt på å flire oss i hjel - måtte ærlig talt ta flere pauser og sette ned mennesket fordi vi holdt på å miste henne av latter. En fremmed mann dumpet henne på oss når vi var ute på spasertur - han var ærlig nok til å overlevere Mari i den ene hånden min og bankkortet hennes i den andre.

App. 0220 A.M:

Oh, shit. Min roomie har det eneste nøkkelkortet til rom 405. I resepsjonen: "Nei, beklager, vi har ikke flere".

App. 0300 A.M:

De fleste andre hadde fordelt seg, og noen hadde visstnok nachspiel på 6. Dekk. Eh - Etasje. Hvordan hendelsesforløpet der egentlig utspilte seg får vi aldri vite, men enkelte våknet visstnok på gulvet sammen. Host.

App. 0330 A.M:

Sally kommer fra byen med en hemmelig heisekran #2, og de konstaterer at noen (les: jeg og heisekran #1) har plassert Mari på feil rom. Lettere beruset (som vi så fint liker å kalle det) har man mange gode ideer, og de tar like gjerne tak i skrotten og følger den opp en etage kun iført BH og stringtruse.

App. 0755 A.M:

Undertegnede åpner øynene, og er i overraskende opplagt form. Får lånt seg litt klær av heisekran #1, og rusler omtrent en time senere ned for å innta en bedre frokost i bare sokkelesten. Ringer samtidlig pappa.

App. 0930 A.M:

Flere begynner å dukke opp. I første omgang de som har et tog/fly å rekke. Historiene begynner å ta form.
Vi blir flere oppmerksomme på at ikke mindre enn 2-3 jakker er ombyttet iløpet av kvelden, hvorav et par av dem er nowhere to be found.

App. 1000 A.M:

Mari og Sally våkner på 3. Mari med lettere angst etter å ha konstatert at hun er splitter naken, og ikke husker noen ting fra kvelden før. Sally tar seg en blås ut vinduet, og beroliger Sally med at hun våknet i undertøy. Nøyaktig hva som hendte med heisekran #2 er uvisst, da jeg ikke orket å følge med på historien på denne tiden av døgnet.

Undertegnede kommer omtrent halvannen time senere for å oppsummere kveldens viktigste saker, kjefte litt og mase om taxi.

App. 1250 P.M:

Sally mottar en kjedelig telefonsamtale fra hotellet, hvor de har funnet lommeboken hennes. Den får kjøre ensam-taxi til flyplassen - verdi 320 NOK. Den dukker opp omtrent en halvtime senere, og gir oss akkurat tid nok til å bli stoppet FIRE ganger i sikkerhetskontrollen.
Mari må begynne å dra av seg støvletter, vi har alle restituerings-brus i veskene, og selv måtte jeg stå forran en vakt i ikke mindre enn 10 minutter og dra ut ALLE hårklipene mine til hans store begeistring. Slike ting skjer bare når du er bakfull...


Vi kom oss alle hjem til våre respektive byen på begge sider av grensen, og vi er alle inneforstått med at det som skjer i Bergen, blir i Ber... Nei, vent litt. Det som skjer i Bergen, havner på blogg.no.



Noen som har morsomme hotell-historier å dele?
Husk personvern, and be good. :)

Jeg er dårlig på bilder om dagen. Det utgår når jeg finner meg et godt kamera, for akkurat nå sliter jeg med et gammelt nikon coolpix. Ikke særlig coole pix nei... :S

Heldigvis er jeg nyforelsket... i Olympus E-P1.

Nothin like the ex-boyfriend jeans... Love em or leave.

I dag viser nedtellingsuret på taket av Samfundet at det kun er 1 dag igjen! Trønderhovedstaden inviterer til heidundrende fest, tre uker til ende. Vi snakker Norges største kulturfestival folkens, og den arrangeres for 45. gang. Om du ikke har koll på hva som foregår så er det på tide å oppdatere seg - 1. Oktober braker det løs. Dette blir festlig, I`ll tell you that much!



Tent?

Info, fullstendig program og billetter:  www.uka.no

---

---

Så, du kommer vel?

Jo.

Sitter nå, lettere henslengt, med noen chillpills innabords og forbereder meg psykisk på litt juling... Koser deg?

Joda.

Det er meldt full storm, og etter møte med Kaptein Johannesen ble det raskt klart at vi ikke vil gå over Stadt før vi får litt dagslys i morgen tidlig. Stilig?

Jess.

Reiseleder skal busse til Bergen, sammen med 107 (heldige!) passasjerer som må rekke flyene sine til langt borte, og resten av oss er vel framme i åtte-tiden i morgen kveld. Kanskje. Gjett hvem som er fungerende reiseleder?

Stemmer.

Også jeg som kastet opp 8 ganger i går kveld...

Vel, da var det over. Mine dager som sykemeldt, hjemmeværende, halvinspirert putz er over om nøyaktig 58 minutter og 23 sekunder. 22... 21... 20. Ja, dere tar poenget. Det var to (komma fem!) avslappende dager med intensiv pleie og omsorg hjemme hos mamma som måtte til, og jeg føler meg noen kvasimeter bedre.

Ja, jeg har hatt noen horisontale dager med influensa. Nei, ikke av typen svin. ...Tror jeg.

Å være syk er aldri morsomt, men en grei unnskyldning for å synes over gjennomsnittlig synd på seg selv, spise kun det man har lyst på, og se film (fra sengen) hvert et våkent øyeblikk.
Nå er det uansett over, og jeg skal hoppe tilbake på den forvokste jolla mi når den ligger til kai på mitt nabo- og apekontinent Skjervøy. Fire flotte, fantastiske(!) dager igjen på sjøen i år! Hmp. Umotivert.

Vel. Motivasjonsfaktor nummer èn: Sesongavsluttningsfest i Bergen på søndag. I`m very excite.


Stay tuned!

Mange tilbragte sommeren 2009 på stranda. Mange på fjellet.
Noen tilbragte den kanskje med tærne dyppende våte over norskehavets salte bølger, med en svak sjøbris gjennom saltvannshåret - og kanskje med hjertet i hånden? Andre lå på en halvsliten luftmadrass ingen lengre kunne huske hvor lenge hadde vært i familiens eie, på et vilkårlig sted i Oslofjorden, lyttende til P4`s sommerlåter. Noen nye, og mange gamle. Fedre sto kanskje forran det ny-innkjøpte vidunderet av en grill de klarte å lure innunder feriebudsjettet, og grillet pølser, sommerkoteletter og kyllinglår til den store gullmedaljen, forran campingvogna de arvet for en tid tilbake siden. Venner, på sin side, dro på fisketur, til familiens hytte på 1200 m.o.h, der de tilberedte ferskvannsørret, spilte gitar og mimret om svunnen sommeridyll og hakket mer svunnen kjærlighet. Mors ivrige hender luket rosebeddet, mens de små laget et gledens spetakkel i det de sprang gjennom vannsprederen som onkel så vennlig hentet ned fra boden etter timevis med mas og bestikkelser. Bestikkelser i form av fristelser, saftige skiver av melon. Og jordbær-kroneis, som forvirrende nok ikke lengre koster en krone, men fjorten.

Om jeg sitter i godt selskap, årevis framover i tid, og jeg får spørsmål om sommeren 2009, så skal jeg fortelle om den sommeren jeg havnet på hurtigruteskipet MS Nordlys. Sommeren jeg fikk mine første sjøben, begynte å drikke kaffe, så Lofoten på Fransk, og lærte at Brønnøysund ikke bare har gode registre, men også den beste softisen. Sommeren vi jobbet lange dager, solte oss på sjuende dekk i frivaktene, og grillet i midnattsola etter arbeidstid. Det var sommeren vi badet med 30 Italienere nord for polarsirkelen, fikk brev hjem fra Frankrike, og hadde jobbtilbud verden over. Hvilke som var seriøse ofret vi ingen tanke.
Sommeren 2009 var sommeren jeg røykte alt for mange sigaretter, sprang i land i hver en havn det lot seg gjøre, danset på dekk med blide nordmenn på sykkeltur, ble døpt i isvann av hotellsjefen, og var troll på bestilling.
Det var sommeren jeg lærte forskjellene mellom svensk og nynorsk (et problem mine norsklærere hadde måttet slite med siden ungdomskolen), sommeren jeg besøkte min fødeby for første gang siden, vel, fødselen, og sommeren jeg begynte med aktivt å gjøre ting jeg ikke kan. Som en av mine kollegaer på båten så fint ordla det: "Det var enda godt konseptet ditt, Ida, gikk ut på å gjøre ting du ikke kan. Hadde det vært ting du KAN, så ville det ikke holdt til mange episoder". Og så gliste han.

Det var sommeren 2009. Sommeren jeg lærte å kjøre truck på hobbybasis, så eksepsjonelt mye på discovery-channel, la ut gangveien, annonserte på tysk, og ble brutalt angrepet av en svenske med dusjhode når jeg satt på do. Det var sommeren svetten silte, passasjerene maste, og vi fikk skjenn av nattvaskeren for å ha trykket sammen de små, fargerike ballene i ballhavet. (Vi var for tunge, og det var faktisk en aldersgrense der inne, måtte vi vite.) Det var sommeren vi aldri visste om det var hverdag eller helg, om det ville være mobildekning på lugarene, eller om vi måtte gå overtid på kvelden. Det var sommeren dagene var delt inn etter måltider, anløpene bestemte måltidene, og været bestemte anløpene. Vi snakket vårt eget språk på "Hurtis."

Etter en av de siste turene i sommersesongen lå det igjen en lapp på en av passasjerlugarene:
"We are very sads. the cruise is finishing...". Og jeg kunne ikke fått sagt det bedre selv.


I ettertid kommer jeg til å huske at solen skinte hele sommeren 2009.


 

Jeg vet ikke om det egentlig kan ha noe med det faktum at jeg har bodd et  år i Minnesota å gjøre, men jeg finner latterlig høy underholdningsverdi i denne filmen fra 2007. (Er uansett hellig overbevist om at  alle andre nyter dette vidunderet av en film tilnærmet like mye som undertegnende.)

Ellen Page`s prestasjon som Juno er, vel, temmelig magisk.


Paulie: Did you put like, a hundred things of tic-tacs in my mailbox?
Juno: ...Um, yeah, that was me.
Paulie: Why?
Juno: ...Well you know, because they're your fav - and I figured you could never have enough of your favorite one calorie breath mints.


Ikke sett? SE!
Sett? Se igjen!

La meg male deg et (for meg velkjent) scenario, men med en overraskende ukjent avslutning:

Du haster av sted til banken fordi du har avmagnitisert bankkortet ditt ("Herre, ikke igjen!"). Som en naturlig konsekvens av dette er pengeboken din litt i letteste laget før helgen melder sin anmarsj. Du er som vanlig småstresset, litt sent ute, og puster derfor lettet ut når du snubler inn døra 10 minutter før stengetid. Du konstaterer fornøyd at det kun er èn gammel mann forran deg i køen - dette gikk jo flott! Når det blir din tur spankulerer du glatt fram til skranken, og legger fram ditt ærend med en uanfektet mine.

Ida: "Heisann! Du jeg har vært innom å bestilt nytt bankkort, men siden det er ikke kommet ennå så må jeg nesten få tatt ut litt penger hos deg."
Hun: (kremter) "Det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med i dag".
Ida: "Dette er en bank ja?" (mer nølende, enn sarkastisk - I swear to god, jeg kunne tatt feil!)
Hun: "Kontanter kan du få tatt ut mandager, onsdager og fredager. Tidene står på oppslaget på døren".

Åh...
Fraflytting, anyone?

Nå er jeg småflau ja...

Så, da måtte det gå som det gikk. Ida iverksatte prosjekt "rydde klesskap". (Volumet på det klesskapet har på mystisk vis minket betraktelig siden jeg forlot det på denne tiden i fjor, det er jeg hellig overbevist om!)

Iallefall, utallige timer er ofret prosjektet, og nå er nesten alle klærne mine på plass. Det sier seg selv (og ved hjelp av fysikkens lover) at det som før fylte opp to skap, ikke helt uten videre skal kunne passe i ett enkelt nå. Og vips, det øvrige innholdet som bodde der fra før ble temmelig redusert. Jeg har nå gitt bort 11 par sko, og en stor flyttlåda med diverse klær - alt fra T-skjorter til kjoler. Det er rart å tenke på forholdet mellom antallet klesplagg/sko jeg eier, og antallet jeg faktisk benytter meg av... Jeg tenker alltid desperat at "Nei, jeg kan da ikke kaste denne!" Overbevist om at en anleding til å bruke nettopp dèt plagget, eller de par skoene, er rett rundt hjørnet. En overhengende prosentandel av klærne jeg nå har forvist er ubrukte - merkelappen henger fortsatt på for crying out loud.  Selv om jeg vet indelig godt at det ikke vil bli brukt, er det litt vondt å legge til side blusen jeg kjøpte i Barcelona, T-skjorten jeg fikk av venninnen min i USA, etc. Hvem sier at klær ikke kan ha sentimental verdi...

Noen som vet hva jeg mener?

Jeg skal herved skjerpe meg, gjøre innkjøpene mer bevisste i framtiden (kanskje til og med litt færre?) og sørge for at dagens "tapere" ikke havner i søpla, men hos noen som har nytte av det.  Stikkord her er: Fretex, byttefest, loppis, salgsblogg etc.


"One (wo)man`s garbage is another (wo)man`s treasure."

Noen som har gode tips for å forandre et slikt forbruksmønster? Vil gjerne høre.

Like a virgin..

Dette er mitt første innlegg i min splitter nye blogg. Yay! (or nay?) Må bare få det ut, så det ikke rekker å bygge seg noen forventinger til det. Hehe. Dette skal bli finfint, og jeg håper at jeg etterhvert - og aller helst litt brennkvikt - blir stuevarm her på blogg.no, for det må jo sies å virke som et innmari trivelig nabolag.

Nå har jeg storrydding, så vi blogges om LITT!






PS:

Hvor mye veier nå den isbjørnen, sier du?
Tja,...akkurat nok til å bryte isen.

Se, dere hater meg allerede. <3